Hardangerrosa

Jeg har en del hardangerduker som jeg har lyst å vise dere. Vi kan jo begynne med denne. Mønsteret er hentet på Dverberg i Vesterålen, og navnet har den fått fordi mønsteret kan minne om en rose. Jeg fant mønsteret hos en slektning av meg som hadde fått brodert en kaffeduk med slike rosemotiver rundt hele duken. 

 

Jeg fikk øye på denne kjempestore rosen i en blomsterbutikk her om dagen, og måtte bare kjøpe en. Den matchet jo hardangerduken fint!

 

Hun hadde mange nydelige hardangerduker, små og store, sydd på hvit sultan med hvitt garn. Felles for alle var at det var helt spesielle mønstre som jeg aldri hadde sett før. I denne lille bygda var det flere kvinner som drev med broderi, spesielt hardanger, men også andre broderiteknikker. De solgte ferdig broderte duker og tok også imot oppdrag, og deres produkter er spredd rundt omkring i landet som bryllupspresanger, julegaver, osv….. 

 

-Fru Flid-

De gamle kan!

Dette er egentlig "gammelt" nytt, men jeg vil fortelle dere det likevel! Ingjerd, en gammel dame på 93 år som bor i Lofoten, er en god venn av familien og kan også sies å være en del av familien vår. Hun er en meget oppegående dame som er klar til sinns og bor hjemme alene hvor hun ordner med stort sett alt selv. Hun er litt dårlig til beins og har også andre helseplager som normalt følger med alderen, men hun klarer altså å vaske å henge opp klær nede i kjelleren, hente posten ute, koke seg middag, og ellers litt småvasking og slikt. Ganske imponerende alderen tatt i betraktning!

Hun har nylig mistet en yngre dame som ofte var innom på besøk og hjalp henne med småting, og har i ettertid gitt uttrykk for at hun synes hun har litt lite besøk. Så her før jul fikk jeg for meg at et lite kort kanskje kunne muntre opp en ensom sjel. Tiden før jul og selve julen er jo en tid der det kanskje er ekstra lett å føle seg ensom. Jeg visste jo at jeg skulle til Lofoten i jula, og da kom til å stikke innom henne på besøk, men fant ut at siden julekort ble litt feil kunne jeg heller lage et FØRjulskort! Det var ikke rare greiene, men sammenlignet med regninger og reklame ville det nok være en hyggelig overraskelse. Jeg har ikke tatt bilde av kortet jeg laga til henne, men jeg har derimot dette bildet:

 

En strikkaduk!

Etter jeg var kommet til Lofoten stakk jeg og Fru Flid innom Ingjerd på et lite førjulsbesøk, og hun ble strååålende glad! Da vi hadde satt oss ned takket hun så mye for kortet og sa "Ja, dere er flinke dere unge, men vi kan vi gamle også! Nå har jeg sett hvordan de unges kunst ser ut, så nå skal jeg vise deg hvordan de gamles kunst ser ut!".  Så dro hun frem denne lille duken (40cm), og sa at den var til meg som takk for kortet. "Wow" tenker du kanskje nå, men evnene hennes stopper ikke her!

Denne duken er størrelsesmessig bare en liten brøkdel av det denne dama normalt strikker! Det siste prosjektet hennes var en duk på 2-3 meter med lignende mønster som i den lille jeg fikk. Om jeg ikke husker helt feil sa hun at siste omgangen rundt duken var på 5000 masker! Og dukene hun lager er fantastiske! Jeg blir rett og slett stappfull av imponasje!

 

I allefall - vi hadde med litt håndpleieutstyr og vin og ost og kjeks - hun eeelsker slikt! Så etter en grundig manikyr og noen glass vin var damen "fjona" som man sier i Lofoten. Altså mett og fornøyd :) 

Det var Frk. Fiffi og Fru Flid også...

Morsdagskort

Som seg hør og bør måtte jeg lage morsdagskort til Fru Flid på morsdagen. Det fortjener hun nemlig! Igjen får jeg beklage dårlig bildekvalitet..

Teksten "Mamma" nederst på kortet ble ikke helt som jeg hadde tenkt. Tusjen var litt i tykkeste laget. Men gjort er gjort! Her har jeg brukt blant annet stempelpute og sort blekk, glansbilde, og cremefarget silkebånd som jeg har limt på baksiden av glansbildet for å lage en slags ramme rundt det.

Jeg vet ikke helt hva man kaller denne bretteteknikken, men kortet er i allefall bretta først i to, og deretter er den ene halvdelen igjen bretta i to. På den måten kan man bøye denne halvdelen og sette den bak hjertene (som egentlig kan være hva som helst som stikker litt opp fra papiret) slik at kortet blir stående. Pyntepapiret er limt på kun på den ene kvarte delen slik at den blir stående opp når kortet brettes.

Gangbilder

Gangen min er grønn. Egentlig skulle jeg ønske den var en annen farge, men det er også en annen historie. Det kan i grunn være vanskelig å finne ting som matcher denne grønnfargen, men jeg fant ut at bilder med blått/turkis/grønt kanskje kunne passe inn. Det fungerte bare sånn middels for det ene av bildene. Det andre bildet hadde faktisk akkurat samme farge som veggen i seg, så det fungerte straks bedre. Er likevel ikke helt fornøyd, men det skyldes kanskje ikke bildene i seg selv...Om noen vil kjøpe noen av dem så skrik ut! Beklager på forhånd den dårlige kvaliteten på fotografiene, - kameraet er sendt inn til reklamasjon på grunn av at autofokusen var ødelagt.

400kr (40 x 40 cm)

Fargene på bildet over er nokså duse. Buskene eller plantene som er malt på er mørkeblå. Fargene på bildet under er relativt skarpe. Det kommer ikke helt frem på fotografiet. Rundt de mørkeblå firkantene oppe og nede er det sølv. De to stripene på venstre og høyre side er turkise. 

800kr (50 x 70cm)

Resirkulering

Jeg var innom en blogg for en stund siden, og der kom jeg over en litt morsom idé. Bloggeren hadde laget kort av en tom dorull! Dette måtte selvfølgelig prøves, og resultatet ble som følgende:

Bildet ble ikke så bra, men jeg får forklare hva jeg har gjort: 

Først klemte jeg dorullen flat og laga tre hull nede som går gjennom begge lagene. Oppe på den ene halvdelen klipte jeg ut en slags halvmåne slik at man ser fortere at det er noe inni dorullen. Deretter kledde jeg den med et orangerødt papir med litt glitter på utsiden, og et lyst papir halvveis ned på innsiden så man ikke skal se så godt at det er en dorull. Jeg gikk over med en sort stempelpute rundt kantene, og nede tredde jeg sort silkeband gjennom hullene for å holde den sammen i enden og pynte litt. Jeg limte på metallblomsten og "Gratulere"-lappen. 

Innmaten i kortet (der man skriver hilsningen) er et kremfarget ark som jeg har sota litt i kantene med brunt stempel og tegna noen småblomster på. På den ene enden hang jeg en bit av et avklipt sort perlesmykke som kan brukes som handtak når man skal dra kortet ut fra dorullen. Dette skal jeg bytte ut med noe som er litt lengre, slik at jeg kan henge kortet fast i gaven :)

Dorullkortet ble langt fra like bra som det som gav meg inspirasjonen, men jeg skal prøve igjen etterhvert og se om jeg får det enda bedre til!
Resirkulering er gøy!

Dilla på lilla

For sikkert to-tre år siden hadde jeg dilla på sminkepunger, toalettmapper og vesker. I den perioden laga jeg blant annet denne, i favorittfargen min blålilla!

Den er lang nok til å få både hårspray, tannbørst og hårbørst nedi, og romslig nok til det mest nødvendige. I tillegg er den fóret med blank voksduk for å begrense skadeomfanget i tilfelle ulykka skulle være ute og det går hull på noe inni. Jeg har alltid voksduk inni toalettmappene jeg lager, etter å ha vært litt uheldig tidligere...

Jeg eeeeelsker mørk, dyp, blålig lilla og sort blonder! Har brukt netting oppå det ene stoffet for å få litt morsom effekt, i tillegg til litt perlepynt i forlengelsen av glidelåsen.

Toalettmappen KAN selges...

Josefineduken

Josefine-duken har fått navn etter damen som en gang broderte den, Josefine, som ble 90-91 år gammel før hun døde. Etter hennes død var døtrene hjemme for å rydde i huset og ta vare på ting og tang. I denne sammenheng stakk jeg innom for å ønske de god tur hjem til seg og sitt. Mens vi satt der ved kjøkkenbordet kom jeg plutselig på å spørre om ikke Josefine hadde gamle broderier! Døtrene så på hverandre... 

”Jo..Finduken vår – hvor er den? Vi hadde en som mamma sydde som var finduken vår”. 

Det bar opp på loftet med dem, og etter en stund kom de ned med en nydelig liten duk, slitt av tidens tann, men likevel utrolig fin! 

 Jeg tegnet mønsteret av på matpapir og overførte det etter hvert til halvlin. Jeg broderte den med de originale fargene, og original størrelse og design. 

 

 Den eldste datteren fikk denne duken i 70-års gave, og da hun åpnet og så duken ble hun helt overveldet og minnene strømmet på. Med andre ord et sterkt øyeblikk for både mottaker og giver! Nå har jeg fått forespørsel fra den andre datteren om jeg kan lage en slik til henne også!

Mønsteret er typisk for Jungendstilen, - store stilistiske blomster og blader sydd med stilkesting, store knappehullssting, knuter og litt plattsøm. Med andre ord enkle stingtyper. Og Josefine hadde kanskje ikke tilgang til fin blonder, eller hun fant ut at blåheklet nuperellelignende kant med samme farge som blomstene var finere?

Duken er ca 80 x 80 cm (kan forstørres), sydd på halvlin (original - sannsynligvis er det bomullsstoff fra en bleket melsekk), og brodert med perlegarn (flammegarn) i 4 farger. 

Dersom du ønsker en pakke med ferdig påtegnet mønster, garn og syveiledning, selger jeg det for 350,-

(i størrelse 80 x 80cm)

Ørkenvandrere?

Siden denne bloggen fortsatt er ganske så ny, så får jeg vise frem noe gammelt inntil videre. Denne tegningen laga jeg for noen år siden, men den har blidd liggende i en pose sammen med andre tegninger enn så lenge. Sammen med den ligger faktisk en påbegynt oppfølger som burde vært gjort ferdig. Så burde jeg kanskje fått satt en ramme på den, men vet ikke helt hvordan ramme jeg ville hatt på det. Det avhenger vel litt av hvilket miljø tegningen skal inn i. Jeg har brukt kullstift her, - en morsom teknikk! 

Dette er vel enda et eksempel på hva et stakkars hode kan finne på. Jeg har tidligere vært litt usikker på hva jeg faktisk har tegnet her, men etter en tur i Marokko høsten 2010 har jeg kommet frem til at det er ørkenvandrere! Eller Berbere som de også kan kalles. Wikipedia har et oppslag om folket her, og for de som bare ønsker å vite bittelitt mer kan jo resten av innlegget leses.

Berbere bor i ørken og fjell i indre deler av Marokko og land som grenser til Marokko. De bor sparsommelig, bruker esel som transportmiddel og kler seg i kjortler. 

Godt kamuflert og sparsommelig Berber-landsby i fjellene.

Parkeringsplassen på et lokalt marked.

Mennene sitter gjerne å drikker peppermynte-te på en lokal café eller et marked, mens damene steller med hus, barn og eventuelt jordbruk. Ikke nok med det - damene må attpåtil veve et teppe i året (noen ganger tar det lengre tid) for å spe på inntektene!

Mennenes favoritt-drikk (selv i 50 graders varme).

Berberkvinne vever teppe på et kjøpesenter i Marrakech (som attraksjon)

Utsnitt av Berber-tepper

Fru Flid kjøpte seg faktisk et ekte Berber-teppe på turen. Mennene som solgte det mente at hun som hadde laget det antakeligvis hadde brukt et par år på teppet. Knutene er bittesmå, og mønstret komplisert. Enhver detalj i mønsteret har faktisk en unik betydning!

Berbere bruker ofte geit som kilde til både kjøtt og skinn. I Marokko finner man mye skinnarbeid, blant annet som denne vesken som jeg bare måtte ha! Den er selvfølgelig av geiteskinn...

Geiteskinnvesken til Frk. Fiffi

Keramikk er også en av de viktige inntektskildene. På vår tur i fjellene så vi flere potterier. Her er et eksempel på hva vi fikk se, både på den nevnte fjellturen og andre turer..

Én av kanskje 20 reoler med keramikk på et kjøpesenter i Marrakech

Keramikkbod i havnebyen Essaouira

Potteri oppe i fjellene i indre deler av Marokko

Skinnvarer i en liten bod i Essaouira

Vi har masssssse mer bilder fra turen vår i Marokko, men vi kan selvfølgelig ikke legge ut alt. Det ville blitt for mye. Vi håper derimot dette lille innblikket var interessant! Vi hadde en fin tur med mange inntrykk, - både positive og negative. Og ja - det var varmt! Temperaturen var i snitt 44 grader når vi var der i september!

NB: Tegningen øverst er til salgs...

Kjærlighetslæsta

I julen strikket Fru Flid disse lestene (les: læsta, tjukksokker, ullsokker, raggsokker) til meg! Synes de er sååå fine! Jeg bruker lester hele tiden, så forbruket er vel relativt høyt. Får håpe disse varer en stund. Nesten så jeg ikke har råd å bruke de for ofte..

 

Fine ja?